Stemmer det at norsk misjon henger igjen på gamle misjonsfelt, og ikke prioriterer dem som ennå ikke har hørt evangeliet?

Vi sier gjerne at en folkegruppe er unådd med evangeliet dersom det ikke finnes en nasjonal kirke som kan gjøre evangeliet kjent blant sine landsmenn, eller dersom de aller fleste ikke har tilgang på et kristent vitnesbyrt. På engelsk brukes ofte uttrykkene unreached om unådde, og unengaged (uengasjert i evangeliet) om dem som ikke har tilgang på et kristent vitnesbyrd. I praksis brukes definisjonen unådd folkeslag om folkegrupper med mindre enn 2% kristne. De fleste unådde folkeslagene befinner seg i Midtøsten og i Asia.

I starten av 2016 hadde NORMEs (Norsk Råd for Misjon og Evangelisering) medlemsorganisasjoner og kirkesamfunn 582 langtidsutsendinger utestasjonert over hele verden. Spør du kirkegjengere i kristen-Norge vil de ha ulike oppfatninger om hvor disse drar, og hva de driver med. Noen vil huske misjonsstasjonene, mens andre vil se for seg misjonssykehusene som ble bygget.

Sannheten er imidlertid at over 40 % av utsendingene som sendes ut fra medlemmene i Norsk Råd for Misjon og Evangelisering (NORME) jobber i kontekster med mindre enn 2 % kristne. Dette er et tall som jeg tror vil overraske mange. Nye felt har blitt erstattet med gamle, og i enkelte land har man vridd innsatsen over til nye folkegrupper som ennå ikke har hørt.

Myten om at norsk misjon fremdeles henger igjen på gamle felt er dermed i beste fall en myte, noe som også betyr at norsk misjon, i stor grad, er villig til å omstille seg for å nå de mest unådde med evangeliet.

Prosentandelen som jobber med de unådde varierer enormt i de ulike misjonsorganisasjonene og kirkesamfunnene. Mens de mest strategiske utsenderne sender godt over 90% av utsendingene sine til de mest unådde, er andre organisasjoner nede på under 20% av utsendingene som drar til kontekster med under 2 % kristne. Det er altså noen organisasjoner som har en lengre vei til de unådde enn andre.

Det er rett at et langvarig partnerskap krever noe tilstedeværelse og kontakt. Men det er også en god mulighet til å styre nyrekrutterte utsendinger til helt nye felter. I 2015 var det 97 nye utsendinger som dro ut fra NORMEs medlemsorganisasjoner første gang.

Strategisk styrt utvikling: Tallet på norske utsendinger er imidlertid kun én av flere indikatorer på om misjonsarbeidet er strategisk styrt mot de unådde. Flere av kirkesamfunnene og organisasjonene har redusert antallet norske utsendinger til fordel for lokale evangelister og andre Sør-sør-utsendinger. En del kirkesamfunn har også solide søsterkirker som gjennom gode partnerskap, når nye folkegrupper uten at det er norske utsendinger involvert. Enkelte organisasjoner betjener også nye felt med korttidsutsendinger, gjerne på grunn av visumsituasjonen i det aktuelle landet.

Veldig mye av arbeidet blant de minst nådde må foregå under radaren. Mange av de minst nådde folkegruppene bor i områder hvor det er knyttet stor fare til det å bekjenne seg som kristen. Å gjøre dette arbeidet godt kjent ville være forbundet med en enda større fare for de troende i området.

Antallet nasjonale evangelister eller sør-sør-utsendinger har vi ikke, men vi får rapporter om vekst og nybråttsarbeid, selv uten norske logoer og signaturer. Allikevel viser det seg ofte at korttisutsendinger alene vanskelig kan bære et helt nybråttsmisjonsfelt.

Derimot har vi tallfestet (og prosentfestet) organisasjonenes prioriteringer. Og da er det litt urovekkende at det bare er 46% av medlemsorganisasjonene og kirkesamfunnene i NORME som oppgir at de prioriterer unådde og nybråttsarbeid høyt eller svært høyt. (Her er svaralternativene Svært høyt, Høyt, Noe, Lavt og Prioriteres ikke.)

På den annen side viser undersøkelsene at nesten 80% av organisasjonene prioriterer diakoni og bistand høyt eller svært høyt. Og dette skal vi også takke for. Som en av verdens rikeste nasjoner har vi et særskilt ansvar for å dele vår rikdom med dem som lider. Men dersom denne trenden fortsette, så er det ekstremt viktig at vi ikke mister fokuset på de unådde. Målet burde jo være at nær 100 % av medlemsorganisasjonene og kirkene sier at de prioriterer de unådde og nybråttsarbeid.

Fremtidens misjonsarbeid: Vi har altså en situasjon i Norsk misjon hvor under halvparten av organisasjonene oppgir at de prioriterer nybråttsarbeid og unådde folkeslag høyt. Men vi ser også at det stort sett er denne andelen organisasjoner som opplever vekst i antall utsendinger. Noen av organisasjonene har til og med gjort det ”ekstra vanskelig” for utsendingene, ved at de selv må samle inn til eget misjonsunderhold.

I fremtiden vil sannsynligvis Sør-sørmisjonærene og migrasjonsbølger av kristne fremmedarbeidere sørge for at mange av de unådde folkeslagene får høre om Jesus. Og da bør vi stå klare med våre bidrag, slik at vi ikke går glipp av høydepunktet: At hvert folk, hver stamme og hver språkgruppe får høre evangeliet på deres morsmål, blant deres egne landsmenn og gjennom en kultur de forstår. Og at nye folkeslag tar imot Ordet om frelse. For når Ordet om riket er forkynt i hele verden til vitnesbyrd for alle folkeslag, så skal enden komme. (Matt. 24:14).