På tide å gi fostre bedre rettsvern

De siste dagers nyheter om Justisdepartementets avklaring om muligheten for å abortere ett av flere foster har igjen blåst liv i debatten om fosterets rett til å leve. På tross av fagmiljøets bekymringer omkring denne typen aborter, har regjeringen gått inn for Justisdepartementets tolkning. Verken Fremskrittspartiet, Høyre eller Arbeiderpartiet ønsker seg noen annen tolkning.

Også folk som i utgangspunktet er positive til dagens abortlov synes dette er hårreisende. Da er det hensynet til den gjenlevende tvillingen, eller de to gjenlevende i trilling-svangerskap de har i tankene. Samtalen hvor den gjenlevende tvillingen skal få vite at han elle hun egentlig skulle vokst opp sammen med en tvilling og sjelevenn er like grotesk som den er uunngåelig.

Jeg har nettopp lest gynekolog og overlege Birgitte Heiberg Kahrs ved Nasjonalt senter for fostermedisin på St. Olavs hospital sin beskrivelse av denne typen aborter: Kvinnen er ved bevissthet, og vi står over henne og ser på to ultralydskjermer mens vi stikker nålen inn i hjertet til det ene barnet. Så må vi vente mange minutter til hjertet slutter å slå. Det er annerledes enn en vanlig abort. (nrk.no 22. februar).

Tvillingaborter dreier seg altså om kvinner som i utgangspunktet ønsker å blir gravide, men som ikke ser den ekstra velsignelsen det er å få to, eller flere, velskapte barn i samme svangerskap. Igjen belyses det sentrale spørsmålet i abortdebatten: Hvem er kvinnen til å bestemme over retten til om et annet menneske skal få leve? Og hvordan kan leger settes i en situasjon hvor de må velge hvilket fostre som skal få leve og hvilket som skal dø?

For meg, og en god del andre, blir konklusjonen at det ikke er snakk om selvbestemte aborter. Dette er morsbestemte aborter! Og legebestemte aborter, der hvor legen må ta det umenneskelige valget. Barnet har ikke valgt å avslutte sitt bankende hjerte, og helsepersonell er tvunget til å tilby det teknologien og lovverket tillater.

På høy tid å gi fostre et bedre rettsvern: Det er ikke bare tvillingfostre som har behov for et sterkere rettsvern. Mange jenter og kvinner som blir gravide går inn på apper, nettsider og nettforum som forteller om fosterets utvikling. Etter få tastetrykk finner de ut at fosterets hjerte slår allerede ved 21 dager. Og fra den dagen slår hjertet helt til den dagen de for siste gang trekker pusten. Det er jo helt hårreisende at fostre med et eget bankende hjerte kan fratas retten til liv. For min del er dette like hårreisende som å se for seg at det skal tilbys aktiv dødshjelp som får hjertet til å slutte å banke, i livets andre ende.

Jeg skulle forresten ønske meg at det var en større skepsis i fagmiljøene (det er mulig den finnes men ikke blir hørt) til andre typer provoserte aborter også. Gitt at det eksempelvis er ei kvinne som er gravid med tvillinger og velger å avslutte begge barnas liv før 12 uke. Er ikke dette også hjerteskjærende og grotesk, på linje med det som nå er blitt lov? For meg koker dette ned til at alle disse barna trenger sterkere rettsvern.

Jeg vil ikke med dette forsvare noe svangerskapsbrudd, men lurer nå på hvorfor man ikke endrer 12-ukers grensen ved selvbestemt abort til fem uker? Når kvinnen er fem uker på vei i et svangerskap er fosteret 21 dager. (Man teller svangerskapsuker fra første dagen i siste menstruasjon). Den tjueførste dagen begynner hjerte å slå, og fosteret har fra den dagen et bankende hjerte.

Det er ingen medisinsk grunn til at fostre på 11 uker skal ha mindre rettsvern enn de på 13 uker. Denne grensen ble satt lenge før man var klar over fostres detaljerte utvikling i svangerskapet, og er nå blitt både gammeldags og kunstig. Derimot finnes det en medisinsk begrunnelse for å sikre barna rettsvern fra den dagen hvor de har et bankende hjerte. I alle fall er dette et skritt i riktig retning for å gi fosteret rettsvern.

Etterlyser politisk vilje: Jeg ber ikke bare om en omkamp i forhold til tvillingers rett til å leve. Tolkningen fra Justisdepartementet bør i det minste sendes ut på offentlig høring. Videre ønsker jeg meg en omkamp på vegne av alle fostre! Og jeg mener at denne kampen må begynne med å gi rettsvern til alle fostre fra svangerskapsuke fem. I tillegg bør alle politiske partier fremme forslag og tiltak som hjelper kvinner å bære frem barnet når de blir gravide, som bidrag til en Nasjonal handlingsplan for å redusere antall aborter i Norge.

Et eksempel er å gi bedre økonomiske ordninger for studenter som får barn. Et annet kan være å hjelpe kvinner som ønsker å bære frem et barn som kan bli adoptert av en annen familie, noe som eksempelvis er helt vanlig i USA. Kvinner som har gjennomført abort bør få sterk anmodning om å bruke annen type prevensjon. Og undervisning om fosterets utvikling bør legges inn i skolens undervisning om seksualitet, slik at også tenåringsjenter får rett informasjon om hva som skjer underveis i en graviditet.

Missiologisk Forum 10. mars om Bibel og misjon

Bill Mitchell10. mars arrangeres et nytt Missiologisk Forum om Bibel og Misjon, denne gangen i samarbeid med Bibelselskapet. Forumet er lagt til Menighetsfakultetet i Gydas vei 4, på Majorstua.

Bibelen er misjonens hjerte. I kjernen av all kristen misjonsvirksomhet er Bibelen og oversettelse av denne. Det var også bakgrunnen for utgivelsen av et større verk om Bible in Mission i 2013. Bibel og misjon går på tvers av missiologiens fagområder fordi Bibelen er hjertet i misjon og fordi Bibelens Gud er en misjonerende Gud.

I 2016 feirer Det norske Bibelselskap sitt 200-års jubileum. Det får vi være med på gjennom et felles Missiologisk Forum om Bibel i misjon – om Bibelen i misjon og i kirken og om de mange roller Bibelen spiller i misjon i dag. Seminaret er aktuelt for personer som jobber i menigheter, kirker og misjonsorganisasjoner, som enten ute eller i Norge jobber med formidling, oversettelse og tolkning. Hovedforedragsholder er kanadieren Bill Mitchell med mange års erfaring fra Latin Amerika og fra internasjonalt bibelarbeid.

Bill Mitchell (f. 1943) har jobbet en årrekke med bibeloversettelse i Latin Amerika. Han har blant annet en Master i Bibelstudier fra Aberdeen-universitet og ph.D i teologi fra Edinburgh-universitet. Fra 1974 til 1984 jobbet han med oversettelse av Det gamle testamentet til Quechua, og var konsulent for Sør Amerika og Karibien til 1997. Fra 1997 til 2008 har han ledet United Bible Societys Latin Amerika-avdeling.

Påmelding skjer via Chechin.no

Program for dagen

Tid Tema Ansvarlig
09.00 – 09.15 Åpne Bibelen for alle – i en ny tid Ingeborg Mongstad Kvammen
09.15 – 10.00 Bibel og kirkevekst – globalt og lokalt Bill Mitchell

 

10.00 – 10.15 Pause
10.15 – 11.00

 

Respons fra missiologien og fra grasrota

Spørsmål og samtale

Thor Strandenæs

Chen Xida

11.00 – 12.00 Hva skjer når Bibelen slippes løs:

Utdeling av bibler i Nord-Norge

Fortellinger fra Øst og Sør

Power encounters

Spørsmål og kommentarer

 

Runar Byberg

Bernt Greger Olsen

Sigmund Evensen

12.00 – 12.30 Lunsj
12.30 – 13.30 Perspektiver på oversettelse og tolkning

 

Konstanse Raen

Anne Lise Matre

Bierna Leine Bientie

Ordstyrer: Knud Jørgensen

13.30 – 14.00 Bibelen som misjonens hjerte Ole Christian Kvarme
14.00 – 14.30 Oppsummering: Hindringer og utfordringer på veien videre Bill Mitchel

 

Praktisk informasjon:

  • Deltakeravgift: kr 300 (inkluderer kaffe/te mm, lunsj).
    Studenter: kr 150,- NOK.

Et lite stykke kirkehistorie

Ung-ledergjeng 28. januar samlet NORME nasjonale Ung-ledere fra medlemsorganisasjonene og enkelte andre Ungdomsorganisasjoner. – Historisk!, mener komiteen som inviterte.

Et lite stykke norsk kirkehistorie ble skrevet da NORME inviterte 25 nasjonale Ung-ledere til en felles dag på Fjellhaug, Oslo. Bak invitasjonen stod NORME-styret, ved daglig leder, IFES Europa-leder Tor Erling Fagermoen, Ungdom i Oppdrag-leder Andreas Nordli, leder i Ung baptist Roald Zeiffert og NLM Ung-leder Hans Christian Skaar.

Ledere for 80 000 ungdommer: Blant de 23 som møtte opp, hadde administrasjonen samlet inn tall fra 20 ungdomsorganisasjoner. Det samlede medlemstallet av betalende medlemmer som ungdomsorganisasjonene får statsstøtte for var over 70 200 medlemmer. I tillegg kommer de ikke-tellende medlemmene, ungdommer som mottar medlemsblad, er leirledere eller har en annen tilknytning til organisasjonen. Det samlede antallet ungdommer som er tilknyttet de evangelikale ungdomsorganisasjonene er med sannsynlighet over 90 000, men for ikke å ta munnen for full, så har vi belegg for å konstatere at det samlede antallet ungdom er over 80 000.

Delte viktige lærdommer: Dagen var spekket full av lovsang og bønn, gruppearbeid og samtaler omkring hvordan man kan nå Norges ungdom med evangeliet om Jesus Kristus. Gruppeprosessene ble ledet av Øivind Augland, og Øystein Gjerme var med for å dele sitt hjerte for norsk ungdom.

Fire av ungdomslederne fortalte om sine viktigste lærdommer som ungdomsleder, noe som viste seg å være både lærerikt og nyttig. Hensikten med dagen var å inspirere hverandre til videre arbeid blant norske ungdommer, men også å skape et varig nettverk mellom nasjonale ledere som alle drømmer om å se Gud gjøre disipler av den oppvoksende generasjonen. 

Kristens missiologisk vitnesbyrd: Da tiden var inne for å oppsummere drømmene for videre arbeid, var det mye spennende som kom frem. Det ble tatt til orde for en årlig samling eller en felles retreat. I tillegg ble det ytret ønske om å få samlet inn data fra hele Norge om kristent barne- og ungdomsarbeid.

Norges ungdommer lengter etter noe som er ekte. Og nå står 20 nasjonale organisasjoner og bevegelser sammen for å gi dem det de trenger aller mest, nemlig et møte med den levende Jesus Kristus.