Jeg har mange ganger latt meg imponere av barn og unge med en flerkulturell oppvekst. De viser ofte stor grad av trygghet i møte med nye utfordringer, nye mennesker og nye settinger. De er ofte omgjengelige og ressurssterke, for ikke å snakke om flotte miljøskapere. Jeg må si at jeg har beundret deres flerkulturelle kompetanse mange ganger.

Men for noen er dette en kostbar og dyrkjøpt kompetanse. En del av dem som har vokst opp i flere kulturer beskriver selv utfordringer ved å stadig omstille seg til nye sammenhenger, språk og steder. Stadige oppbrudd og adskillelse fra foreldre kan ha vært en del av oppveksten, noe som kan gjøre egen tilhørighet vanskeligere å definere.

For å ta barn av utsendingene på alvor har NORME, Norsk Råd for Misjon og Evangelisering nylig utarbeidet et policy-dokument for Utestasjonerte familier med barn (UFAB). Dokumentet er godkjent i NORMES styre og gjort tilgjengelig for våre 43 medlemsorganisasjoner. I policy-dokumentet klargjøres både utsenderorganisasjonens og foreldrenes roller og ansvar for barn som vokser opp ute på felt. For også hos foreldre, og på organisasjonsnivå finnes dyrt kjøpte erfaringer og saker man gjerne skulle vært foruten.

Det nye policy-dokumentet vil nok ikke hindre at familier med barn møter utfordringer i misjon. Men de vil forberede foreldrene best mulig på det som kommer. De vil også tydeliggjøre hva foreldrene kan forvente seg av organisasjonene med hensyn til barna og hvilke ting de ikke kan forvente av organisasjonene. Organisasjonene forplikter seg på en spesiell måte til å følge opp barn av utsendingene. De skal også holde seg oppdatert på TCK (Third Culture Kids) og CCK (Cross Culture Kids) nettverk, slik at de på best mulig måte kan tilrettelegge ting for utsendingene og deres barn.

Vi i NORME tror det nye policy-dokumentet er et stort skritt i riktig retning med tanke på utsendte familier med barn. Vi tror enkelte av organisasjonene har vegret seg litt mot å sende ut familier med barn i skolealder, siden det er så mange ting som kan gå galt på misjonsmarken. Vi håper dokumentet kan gjøre organisasjonene tryggere i rekrutteringen av utsendinger med barn til oppgaver i utlandet. Vi tror altså at vi med dette skriver et lite stykke misjonshistorie ved å lage et policydokument på dette feltet.

I NORME er vi takknemlige for alle ressursene som finnes i medlemsorganisasjonene som har hjulpet oss i arbeidet med det nye policy-dokumentet. Vi takker også alle barn av nåværende og tidligere utsendinger som har belyst ulike sider ved utsendte familier med barn i misjon, gjennom å fortelle sine historier. Vi har sett at en del av de gamle praksisene i organisasjonene, sett i lys av ting vi vet nå, burde vært gjort annerledes.

Også foreldre og utsendinger skal takkes for deres bidrag til historiefortellingen og beskrivelsene av hvordan det er, og har vært, å være foreldre på misjonsmarken. Dere har hjulpet oss i å bli bedre og utfordret oss til å bygge opp kompetanse i misjons-Norge på dette feltet. Og vi skal stadig evaluere vår praksis og finne bedre løsninger slik at våre beste barn skal få en god oppvekst, uansett hvor foreldrene har arbeidssted.