Peter Magnusson har nylig fått Hope-prisen fra Hope for Europe for sitt engasjement for immigranter og flyktninger i Jönköping.
– For å gjøre en forskjell må man være der det skjer, hevder prisvinneren.

Etter 27 år i organisasjonen OM ønsket Peter Magnusson å gjøre noe for innvandrerne i Sverige. Gjennom åtte år har han drevet fritidsklubben Underground, med tilhørende ledertreningsprogram, kjøreskole for jenter, aktivitetssenter og leksehjelp i et område i utkanten av Jönköping. Arbeidet har 60 frivillige og når hundrevis av ungdommer fra over 60 nasjonaliteter.

Målet er å skape en positiv oppvekst med mulighet for jobb og god integrering.
– Vi ser et stort behov for voksenkontakt, sier Magnusson.
– Mange barn i vår bydel vokser opp uten en tilstedeværende far, noe som både gjelder innvandrerbarn, såvel som svenske barn.

Fokus på sårbare jenter: Ungdomsklubben har stort fokus på ledertrening og deltagelse i lokaldemokratiet, menneskerettigheter og muligheter for jobbtrening. Underground driver egen ledertreningsskole med 75 % jenter som har blitt veldig populær. Magnusson forteller at mange forsiktige jenter overdøves av urolige gutter både hjemme og på skolen, noe som gjør at de satser spesielt på jentene.  
– Vi har to grunnleggende regler i arbeidet, forklarer Magnusson.
– Og det er respekt, og da spesielt respekt for jentene. Og så er det nulltoleranse for vold. Bryter man en av disse reglene, må man gå hjem for kvelden.

Magnusson er overbevist om at ungdommene selv setter stor pris på de to reglene, og legger til:
– Vi har opplevd at gutter tar med kompiser og ber oss gjenta de tingene vi har sagt til dem tidligere, til kompisene sine.
På spørsmålet om hva det var de sa til guttene dagen før, svarer Magnusson at det var så enkelt som at man skal behandle jentene slik man ønsker at sine egne søstre skal bli behandlet. 

Med støtte fra kommunen driver de kjøreskole kun for jenter. Her får mange tenåringsjenter, som ellers ikke ville fått noe kjørekort, lov til å lære seg å kjøre og ta førerprøven. 

– Dette gir dem både større tro på seg selv og større selvstendighet. Ved at de få mulighet til å kjøre selv gir dem også større mulighet for å ta videre utdanning å skaffe seg en egen jobb, sier Magnussen stolt. 

Taler innvandrernes sak: En stor del av arbeidet går også med til å tale innvandrernes sak i møte med de svenske institusjonene og myndighetene. Mange unge har ikke tillit til det svenske samfunnet og de lokale institusjonene som politi og helsemyndighetene.
– Og det er ofte med rette, sier Peter.
– Mange er ikke flytende i svensk, eller har høy utdannelse, noe som gjør at deres rettigheter kan svekkes.

Han forteller selv at nå han og familien, som er etnisk svenske, ringer til helsemyndigheter og andre offentlige kontorer får de ofte ulik behandling ettersom de beskriver hjemstedet sitt som det ”beryktede” Råslätt, eller sier at de bor i Ljungarum, som er middelklassestedet med flere etnisk svenske som Råslätt er en del av.

Til tross for daglige utfordringer med integrering, arbeid med frivillige og økonomiske utfordringer avslutter Peter Magnusson samtalen med å forsikre oss på at han aldri ville vært noe annet sted enn der han er nå: I «ghettoen» utenfor Jönköping.