Det er mye å si om Stålsett-utvalgets utredning. Prinsipielt tales det varmt om det Livssynsåpne samfunn hvor alle skal ha mulighet til å utforme og praktisere sin tro. På den annen side anbefaler de staten å ta et fastere grep om trossamfunnene og deres praksis; en inkonsekvens som er synlig på flere områder. Spesielt er jeg skeptisk til hvor dette rammer de trosbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner.
På den ene siden påberoper utvalget seg å legge frem politiske anbefalinger for «en aktiv statlig støtte til tros- og livssynssamfunnene innebærer å bidra til et materielt grunnlag for å realisere tros- og livssynsfriheten». Dette skal også gjelde barn og ungdom da utvalget presiserer; «Hensynet til barn er spesielt vektlagt i utredningen. Barn har tros- og livssynsfrihet på linje med voksne.»
Likevel anbefaler de det stikk motsatte når det kommer til realpolitikk: «Et flertall i utvalget mener at reglene for tildeling av støtte til barne- og ungdomsorganisasjonene bør strammes inn, slik at forskjellsbehandling knyttet til kjønn eller seksuell orientering i disse organisasjonenes styringsstruktur medfører at det ikke gis støtte» De bruker saken om Frelsesarmeens ungdom som eksempel, og mener ungdomsorganisasjonen den gangen burde blitt fratatt all statlig støtte.
Ser ikke flertallet i utvalget hvordan dette går på trosfriheten og organisasjonsfriheten løs? «En aktiv statlig støtte…» absolutt ikke det samme som å frata en organisasjon statlig støtte fordi den våger å si at organisasjonens ledere skal være eksempler for organisasjonens lære. I tillegg undervurderer man totalt behovet for å bygge solide trosbaserte barne- og ungdomsorganisasjoner. Dersom organisasjonenes aktivitet i fremtiden må begrenses til frivillig aktivitet, vil lovverket i praksis sette en stopper for mye god trening i demokrati, organisasjonsutvikling og ledelse for tusenvis av barn og unge. Bør ikke barn og unge selv få bestemme hvor de ønsker sin trening i disse verdiene?
Kanskje er det på tide å bruke diskrimineringsloven for alle? Når ble det sist ansatt en praktiserende kristen i Humanetisk Forbund? Eller burde ikke sekulær media også ha en obligatorisk kvote representasjon fra de ulike tros- og livssynssamfunnene? Når ansatte Kirkens Bymisjon sist en verdikonservativ prest eller diakon? Er ikke dette diskriminering på samme måte som den de trosbaserte barne- og ungdomsorganisasjonene beskyldes for?
Et par andre ting jeg mener er inkonsekvent i utredningen er følgende: På den ene siden vil man endre Grunnlov og Formålsparagraf i skolen, slik at menneskerettighetene blir tydeligere (på bekostning av ord som «kristen humanistisk arv», osv.). På den annen side vil man beholde alle de kristne fridagene i vår kalender. Man ønsker større åpenhet for bruk av religiøse symboler og plagg, og at enkeltindividet selv kan bestemme symbolenes betydning… men anbefaler mindre åpenhet for at trossamfunnene skal beholde vigsels-myndigheten og forvaltning av gravferder, og legge den verdi og betydning de selv ønsker i disse ritualene.