De siste dagers nyheter om Justisdepartementets avklaring om muligheten for å abortere ett av flere foster har igjen blåst liv i debatten om fosterets rett til å leve. På tross av fagmiljøets bekymringer omkring denne typen aborter, har regjeringen gått inn for Justisdepartementets tolkning. Verken Fremskrittspartiet, Høyre eller Arbeiderpartiet ønsker seg noen annen tolkning.
Også folk som i utgangspunktet er positive til dagens abortlov synes dette er hårreisende. Da er det hensynet til den gjenlevende tvillingen, eller de to gjenlevende i trilling-svangerskap de har i tankene. Samtalen hvor den gjenlevende tvillingen skal få vite at han elle hun egentlig skulle vokst opp sammen med en tvilling og sjelevenn er like grotesk som den er uunngåelig.
Jeg har nettopp lest gynekolog og overlege Birgitte Heiberg Kahrs ved Nasjonalt senter for fostermedisin på St. Olavs hospital sin beskrivelse av denne typen aborter: Kvinnen er ved bevissthet, og vi står over henne og ser på to ultralydskjermer mens vi stikker nålen inn i hjertet til det ene barnet. Så må vi vente mange minutter til hjertet slutter å slå. Det er annerledes enn en vanlig abort. (nrk.no 22. februar).
Tvillingaborter dreier seg altså om kvinner som i utgangspunktet ønsker å blir gravide, men som ikke ser den ekstra velsignelsen det er å få to, eller flere, velskapte barn i samme svangerskap. Igjen belyses det sentrale spørsmålet i abortdebatten: Hvem er kvinnen til å bestemme over retten til om et annet menneske skal få leve? Og hvordan kan leger settes i en situasjon hvor de må velge hvilket fostre som skal få leve og hvilket som skal dø?
For meg, og en god del andre, blir konklusjonen at det ikke er snakk om selvbestemte aborter. Dette er morsbestemte aborter! Og legebestemte aborter, der hvor legen må ta det umenneskelige valget. Barnet har ikke valgt å avslutte sitt bankende hjerte, og helsepersonell er tvunget til å tilby det teknologien og lovverket tillater.
På høy tid å gi fostre et bedre rettsvern: Det er ikke bare tvillingfostre som har behov for et sterkere rettsvern. Mange jenter og kvinner som blir gravide går inn på apper, nettsider og nettforum som forteller om fosterets utvikling. Etter få tastetrykk finner de ut at fosterets hjerte slår allerede ved 21 dager. Og fra den dagen slår hjertet helt til den dagen de for siste gang trekker pusten. Det er jo helt hårreisende at fostre med et eget bankende hjerte kan fratas retten til liv. For min del er dette like hårreisende som å se for seg at det skal tilbys aktiv dødshjelp som får hjertet til å slutte å banke, i livets andre ende.
Jeg skulle forresten ønske meg at det var en større skepsis i fagmiljøene (det er mulig den finnes men ikke blir hørt) til andre typer provoserte aborter også. Gitt at det eksempelvis er ei kvinne som er gravid med tvillinger og velger å avslutte begge barnas liv før 12 uke. Er ikke dette også hjerteskjærende og grotesk, på linje med det som nå er blitt lov? For meg koker dette ned til at alle disse barna trenger sterkere rettsvern.
Jeg vil ikke med dette forsvare noe svangerskapsbrudd, men lurer nå på hvorfor man ikke endrer 12-ukers grensen ved selvbestemt abort til fem uker? Når kvinnen er fem uker på vei i et svangerskap er fosteret 21 dager. (Man teller svangerskapsuker fra første dagen i siste menstruasjon). Den tjueførste dagen begynner hjerte å slå, og fosteret har fra den dagen et bankende hjerte.
Det er ingen medisinsk grunn til at fostre på 11 uker skal ha mindre rettsvern enn de på 13 uker. Denne grensen ble satt lenge før man var klar over fostres detaljerte utvikling i svangerskapet, og er nå blitt både gammeldags og kunstig. Derimot finnes det en medisinsk begrunnelse for å sikre barna rettsvern fra den dagen hvor de har et bankende hjerte. I alle fall er dette et skritt i riktig retning for å gi fosteret rettsvern.
Etterlyser politisk vilje: Jeg ber ikke bare om en omkamp i forhold til tvillingers rett til å leve. Tolkningen fra Justisdepartementet bør i det minste sendes ut på offentlig høring. Videre ønsker jeg meg en omkamp på vegne av alle fostre! Og jeg mener at denne kampen må begynne med å gi rettsvern til alle fostre fra svangerskapsuke fem. I tillegg bør alle politiske partier fremme forslag og tiltak som hjelper kvinner å bære frem barnet når de blir gravide, som bidrag til en Nasjonal handlingsplan for å redusere antall aborter i Norge.
Et eksempel er å gi bedre økonomiske ordninger for studenter som får barn. Et annet kan være å hjelpe kvinner som ønsker å bære frem et barn som kan bli adoptert av en annen familie, noe som eksempelvis er helt vanlig i USA. Kvinner som har gjennomført abort bør få sterk anmodning om å bruke annen type prevensjon. Og undervisning om fosterets utvikling bør legges inn i skolens undervisning om seksualitet, slik at også tenåringsjenter får rett informasjon om hva som skjer underveis i en graviditet.
