”Systemsvikt”, kalles det når Odin på 13 år ikke orker å leve lenger på grunn av mobbing. ”Systemsvikt” kalles det også når ei jente på 13 kollapser på familiehytta nyttårsaften fordi ingen har stoppet mobberne tidsnok.

Dersom vi skal få bukt med mobbeproblemet i Norge trenger vi en folkeaksjon. Det er klart at skolene og de kommunale instansene må ta problemet på alvor. Men det må i aller høyeste grad foreldrene også gjøre. Mye av mobbingen foregår på fritiden, i kommentarfelt på Facebook, og i andre sosiale medier. Nå må foreldrene ta dette på alvor. Den neste jenta med spiseforstyrrelser, eller gutten med sosial angst kan være ditt barn.

Det er ingen tvil om at foreldrenes holdninger har påvirkningskraft på hvordan barna ser på andre mennesker. Kommentarer slengt ved middagsbordet, i bilen, foran tv og andre steder gir barna signaler om hva som er greit å si når man omtaler andre mennesker. Når jeg leser noe av det nett-trollene kan finne på å skrive om andre mennesker på nett, lurer jeg virkelig på hvordan de samme trollene snakker til sine egne ektefeller og barn. Hvordan omtaler de nabofamilien? Hvordan snakker de om sakene som dukker opp i nyhetsbildet?

 Barn ser og barn lærer. Etter hvert utvikler barna en kultur av hvordan man omtaler andre barn, hva som er ok å si om politikere, hvordan det er greit å beskrive læreren sin og så videre. Skolen kan selvfølgelig være korrigerende her, men det er foreldrene som må ta hovedansvaret for barnas oppdragelse og dannelse inntil de selv kan ansvarlig-gjøres.

Og for å være helt ærlig; når barna når tenårene og går på ungdomsskolen, da må de selv kunne svare for ord og handlinger mot andre jevnaldrende. Selv om de ikke kan straffes juridisk, så bør de virkelig sanksjoneres når de krenker andre mennesker i ord og handlinger. Skolen har et sett med virkemidler her, og foreldrene har sine sett med sanksjoner.

Underholdningsbransjen kan bidra til mobbing: Jeg er helt overbevist om at mobbing snakkes om og jobbes mot i mange hjem og i de aller fleste foreldreutvalg. Men når skal foreldrene ta dette skikkelig opp med barna sine, og selv gå foran som eksempler på hva som er greit å si og hva som ikke er greit? Når skal foreldrene la være å glede seg om sarkasme og harselering av andre voksne foran barna? Det er selvsagt et skudd i løse luften å gi underholdningsbransjen et altfor stort ansvar her, men det skal heller ikke stå usagt at veldig mye ”voksenhumor” går ut på å gjøre narr av andre voksne mennesker. Når disse ”andre voksne” er offentlige personer, så må de tåle en viss grad av omtale. Men kan vi forvente av barna at de ser skillet mellom ”offentlige personer” og andre? Og når foreldrene gjør narr av andre voksne mennesker, hvordan skal da barna lære at man ikke skal gjøre dette? Problemet er at barna ikke ser noe skille mellom offentlige personer og klassekamerater, og fortsetter i den samme tonen overfor sine jevnaldrende.

Vi trenger en folkeaksjon av foreldre som jobber aktivt mot mobbing. Og den begynner med oss selv og hvordan man omtaler andre mennesker i egen stue. Deretter gir man tydelig beskjed til barna om at alle mennesker har lik verdi, og at denne verdien skal respekteres, at det ikke er greit å hetse, krenke eller mobbe andre barn. Bli med i folkeaksjonen mot mobbing nå, og særlig dersom du er en voksne i familien!