Siste nytt fra alle verdenshjørner når oss hver eneste dag. Nyheter fanges opp av journalistene, serveres av reporterne, redigeres og reproduseres av mediehusene, eller ignoreres til fordel for andre «bedre historier». Filmlerretet og TV serverer uante mengde filmer og serier.  Informasjonsalderen har nådd oss til langt over ørene, og selv skulle jeg noen ganger ønske at alt det var å si, skrive og filme, om et gitt tema allerede var gjort, så jeg i ro og mak kunne tatt det inn over meg i ønskede små porsjoner.

Hvordan skal vi forholde oss til media og informasjonsalderen som kristne og misjonsfolk? Er vi overlatt til en evig karusell av informasjon som skal gjennomgås, filtreres, evalueres og responderes på?

Lausanne-bevegelsen arrangerte nylig en konsultasjon om nettopp Media Awareness med følgende tre hovedkategorier av vårt forhold til media: 1) Media awareness, 2) Media presence og 3) Media ministries, eller 1) Media bevissthet, 2) Deltagelse og tilstedeværelse i media, og 3) Egne mediearbeid/tjenester i media.

Vi oppfordres til å bli herre i eget mediebruk, og å ta bevisste valg i forhold til hva vi konsumerer, leser og ser på. Videre oppfordres vi til å engasjere oss i arbeidet for å få de gode historiene ut til allmennheten, søke måter og former å dele våre litterære perler og skjulte historieskatter. Til slutt tror vi at flere er kalt av Gud til å drive profesjonelt med informasjon og mediearbeid for Gud på nye og kreative måter. Her finnes utallige muligheter og informasjonskanaler som venter på å bli tatt i bruk.

Utfordringen vår er å gjøre de gode historiene kjent. Hvem forteller historien om masai-jenta som ble omskåret og giftet bort som tenåring, men som fikk skolegang og en mulighet for egen inntekt gjennom misjonens prosjekter? Eller barnet som var offer for menneskehandel som ble fanget opp av et hjelpeprogram og fikk tilbake friheten og ble gitt et nyt hjem?

Til tross for våre gode historier fylt av tro, håp og kjærlighet, er det ofte et helt annet bilde av troende som får plass i sekulær (og delvis kristen) media. De troende fremstilles som mørkemenn, gammeldagse og selvfokuserte. Lederne deres som kritikkverdige, upålitelige og tilbørlige til maktmisbruk. Resultatet er at vi selv må gjøre det vi kan for å formidle de gode historiene.

Lars Dahle skriver i artikkelen Media and the gospel: Moving forward together, et grunnlagsdokument for den nylig gjennomførte Lausanne-konsultasjonen: We are all media people! We are all Gospel people! We should all be Gospel and media people!

Som troende har vi tusenvis av gode historier som vi kan dele om hva Gud har gjort og gjør over hele verden. Misjonsbladene våre er fulle av godbiter. Nylig leste jeg en litterær skatt i Krigsropet: En kvinnelig norsk misjonær i Kina ble under krigen mellom Kina og Japan arrestert og sendt til en japansk fangeleir. Magasinet hadde trykket deler av misjonærens dagbok. Betraktningene var ærlige og fargerike, hennes nedskrevne bønner inderlige.

Tidligere i år sendte bistandsparaplyen Digni to kjente forfattere til misjonsmarken for å lære og for å dele våre historier; Thomas Hylland Eriksen besøkte Misjonsforbundet i Colombia og Geir Gulliksen dro til masaiene i Kenya. Resultatet ble to flotte bøker om misjonens resultater i enkeltmenneskers liv, gode historier som er med på å forandre verden.

Til slutt skal du få noen stikkord som du kan søke på, på nett, for å finne noen gode ressurser som kan hjelpe oss å dele go`fortellinger: Big questions, yes HE is, Damaris, Jesus film project og Familie & medier. Her vil du finne ressurser og godbiter du kan bruke i videre kreativt mediearbeid.