Da trådte Jesus fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende (Matt. 28).

Jesus Kristus, Guds sønn, med all makt i himmel og på jord, er selve grunnlaget for alt vi gjør i misjon. Uten mandatet og kraften fra Jesus kan menighetene lite gjøre i verden. Makten fikk Han av sin Far, Den Allmektige Gud, som var opprinnelsen til alle ting, både i himmel og på jord.

Da Gud skapte himmel og jord så Han ut det han hadde gjort, og se, det var svært godt! (1. Mos. 1.) Både på marken, under jorden, i vannet og i himmelen var alt det Gud hadde skapt vakkert, fruktbart og overmåte godt. Den samme godheten tror jeg vi skal se igjen den dagen Gud gjenoppretter alle ting, ved fullendelsen av alle ting (se Johanne Åpenbaring 22).

I mellomtiden lever vi en fallen verden, med synd, sykdom og død, hvor både mennesker og skaperverk venter med lengsel på at Guds barn skal åpenbares i herlighet (Romerne 8.19). Men denne Mellomtiden er også vår eneste mulighet til å forvalte Guds kall og Guds misjonsbefaling. For til tross for at verden vendte Gud ryggen, mistet Gud aldri håpet om å gjøre seg et folk (Jesaja 65). Så kom Jesus, og gjenopprettet veien mellom Gud og verden: For så høyt har Gud elsket verden at Han gav sin eneste Sønn (Johannes 3.16).

I denne avgrensede tidsepoken forvalter vi både frelsesbudskapet, utbredelsen av evangeliet i tiden vår før Jesu gjenkomst og bruk av ressursene og talentene våre til evige formål. Men vi forvalter også skaperverket og kloden, egen husholdning i forhold til himmelhvelvingens levekår, og relasjonene oss mennesker imellom med hensyn til likeverd.

Gud lærte oss mye om hvordan vi skulle legge jorden under oss, og ta vare på den gjennom godt forvalterarbeid. Han lærte oss også å ta vare på menneskene rundt oss, lege sykdom og nød der hvor det står i vår makt (Lukas 10). Han lærte oss å elske vår neste som oss selv, noe som burde legge noen etiske føringer på vårt forbruk og levestandard (Matteus 22.39). Han viste oss hvordan velsignelse kan gå i arv der hvor foreldrene gjør gode valg, noe som bør gjøre oss bevisste på hvordan vi overlater kloden til barnebarna våre (5. Mos. 28). Og Han lærte oss noe om rettferdighet og likeverd, som bør oppmuntre oss til å kjempe for de forfulgtes rettigheter (Matteus 25).

Jeg mener på ingen måte at noen kommer til himmelen av å kildesortere søppel, eller å sette fokus på politisk urettferdighet. Men jeg er overbevist om at begge deler er en del av vårt felles forvalteransvar som kristne. Vi skal både stelle godt med menneskene rundt oss, og jorden vi bor på.

Jeg er også lei av at klimabevissthet og arbeid for rettferdig fordeling blir likestilt med liberalteologi og utvanning av evangeliet. Jesus sa en gang; Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! Dere gir tiende av mynte og anis og karve, men forsømmer det som veier mer i loven: rettferdighet, barmhjertighet og troskap. Det ene burde gjøres og det andre ikke forsømmes (Matt. 23.23). Gud har verken gitt oss mandat til å stå og se på at mennesker eller jord går fortapt, mens vi diskuterer hverandres prioriteringer. Menneskers sjeler skal reddes for evigheten, og jorden skal bevares til generasjonene som kommer etter.  … Å lære dem alt det jeg har befalt dere… handler også om miljøbevissthet og forvalteransvar… Å se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.