Gud i vårt bilde

Dersom dagens mennesker skulle tegne Gud i sitt bilde kunne vi fått en fleksibel og tidsriktig Gud. En Gud som sendte alle til himmelen, uavhengig av om de selv ønsket det eller ikke. En Gud som velsignet både heterofil og homofil praksis, i og utenfor rammen av forpliktelse og pakt. Eller kanskje også en Gud som elsket å se sine skapninger utfolde seg i bioteknologiens muligheter, som egg-donasjon og forskning på befruktede egg, surrogati og såkalt «utryddelse» av Dawns syndrom.

I sin innstilling «Sammen, samliv og samlivsordninger i et kirkelig perspektiv» anbefaler Den norske kirkes Samlivsutvalg å vie homofile par i kirken. Er ikke det å velsigne noe som Bibelen tydelig tar avstand fra? Homofil praksis står sammen med ord som avgudsdyrkelse, grådighet og hor i 1. Kor 6.9. Synd karakteriseres dessverre ikke av at vi mennesker mener det er en gal handling, men av en standard med utgangspunkt i Guds hellighet, ikke i vår moral. Alle mennesker har selvfølgelig rett til å velge synd. Slike valg rokker ikke ved menneskeverdet hos enkeltmennesket eller likeverdet mellom mennesker.

Kirken har til alle tider lært at det er synden som skiller mennesket fra Gud. Men i Bispemøtets samlivsutvalgs innstilling ser det ut til at kirken går imot det den selv har undervist i to tusen år. Mener Bispemøtets samlivsutvalg at det er vranglære kirken hittil har undervist, ved å endre sin lære så radikalt? Har den norske kirke mandat til å tolke tekstene slik den selv finner for godt? Forvalter ikke kirken nettopp sannheten i Guds ord? Må Gud i ettertid tilgi noe som kirken har velsignet? Skal ikke kirken representere Guds tale og handling til oss, ikke selv bestemme hvilket mandat Gud skal ha? Og med hvilket mandat handler kirken da?

Inkonsekvensen i kirken er også interessant her. Mens et samlet bispemøte i høst gikk imot donasjon av egg, og sa at de ikke hadde vært tydelige nok i debatten om sæd-donasjon, vil man nå velsigne samlivet til homofile par slik at de kan etablere sin familie med barn de «skaper» ved nettopp eggdonasjon og sæd-donasjon. I Samlivsutredningen beskrives jo ekteskapet som en ordning for reproduksjon, eller det å få felles barn. Hvordan kan man velsigne ekteskapet mellom likekjønnede partnere mens man samtidig sier at disse ikke bør skaffe seg barn, når man nettopp har beskrevet ekteskapet som en institusjon for felles barn?

Kanskje er det ideen om folkekirken som gjør det vanskelig for kirken å ta et upopulært standpunkt i saker som dreier seg om seksualmoral, til tross for at Bibelen er klar på området. Man tolker heller tekstene en annen vei, og definerer Paulus som kvinnefiendtlig og gammeldags. Med hvilken rett gjøres Paulus til en kvinneundertrykker?

Flertallet av utvalget mener Paulus ikke kjente til homofil kjærlighet, slik vi kjenner den i dag. Påstanden mangler begrunnelse i utredningen. Paulus skriver om det homofile begjær i Rom. 1.27, men det er tydeligvis ikke det samme som utvalget definerer som homofil legning. Er ikke nettopp homofil legning et begjær etter en av samme kjønn, på samme måte som en heterofil legning er å begjære personer av motsatt kjønn?

Bunnlinjen i denne debatten, slik jeg ser det, er i hvilken grad vi har mandat til å re-definere det Gud har sagt. Skaper vi oss en Gud i vårt bilde, underlagt vår erfaring og standard, er jeg redd Gud selv ikke kjenner seg igjen. Tolker vi Bibelen slik vi selv finner det rett, er jeg redd den mister verdi for oss, både som frelseshistorie og rettesnor. Og går Den norske kirke imot tradisjonell kirkelig lære ved å velsigne homofil praksis, er jeg redd den gjør seg irrelevant som forvalter av Guds velsignelse, og utsetter seg selv for splid og splittelse.

Legg inn en kommentar