Norske misjonsorganisasjoner sender stadig ut færre misjonær. Økonomien i organisasjonene har tvunget dem til å gjøre misjonstjenesten mer effektiv og legge en del støttefunksjoner i misjon til hjemmekontoret (eksempelvis administrasjon, økonomi og skole). Teknologien har også vært med og lagt til rette for en slik utvikling. Men kan misjonsorganisasjonene si seg fornøyde med et synkende antall misjonærer så lenge det finnes unådde folkeslag som ikke er berørte av evangeliet?
I NORME-fellesskapet er dette en samtale som har pågått siden jul i fjor. Vi har synset og grublet, og samlet inn fakta. Misjonsstatistikken for 2012 begynner nå å bli klar, og på vårt årsmøte 3. september vil funnene bli lagt frem. Det jeg kan røpe så langt er at våre medlemsorganisasjoner sender ut flere langtidsmisjonærer (utsendinger) i 2012 enn i 2009 (530 utsendinger i 2009 mot 574 i 2012). Den synkende trenden kan kanskje være i ferd med å flate ut?
Spør du meg hva det skyldes at vi sender ut færre misjonærer vil jeg peke på de stabile gaveinntektene til organisasjonene. Det blir stadig dyrere å sende ut norske medarbeidere, slik at man for de samme midlene kan sende ut færre misjonærer nå enn tidligere. (På grunn av inflasjon, prisstigning og lønnsstigning kan man i virkeligheten snakke om en nedgang i gaveinntekter for misjonsorganisasjonene). Men siden vi har langt igjen til misjonens storhetsdager er det fremdeles riktig å si at vi sender ut færre misjonær nå enn før.
Hvem er det da som sendes ut? Trenden for en del organisasjoner har vært å sende flere ledere og konsulenter på korte oppdrag (mindre en 3 måneder). Denne påstanden er nok en sannhet på gamle felter, hvor det ikke kreves like stor tilstedeværelse som på nye steder. Men der hvor man velger å gå inn i nye felter kreves det et større apparat og mer ressurser. Nye felt krever fulltids engasjement, gjerne bestående av flere utsendinger i team.
Jeg har stilt spørsmålet til enkelte ledere om hvem de velger å sende ut. Ønsker de seg nyutdannede utsendinger eller tidligere misjonærer med lang erfaring? Her spriker svarene, sannsynligvis i tråd med oppgavene og feltene. Til gamle felt ønsker man utsendinger med lang erfaring, men på nye felt vil organisasjonene gjerne ha nyutdannede unge mennesker, og gjerne med små barn. Den gruppen som enkelte kan kvie seg for å satse på er foreldre med barn i skolepliktig alder, noe som kan henge sammen med utfordringene ved å finne gode skoleordninger for utsendingenes barn. (Nå er de aller fleste norske skolene lagt ned og det finnes ikke lengre internatskoler for misjonærbarn). NORME jobber aktivt med policyarbeid og ressurskartlegging for organisasjonene på dette feltet, men har enda en god del igjen.
Under årets LINK 3. og 4. september tok NORME, sammen med medlemsorganisasjonene, opp spørsmålet om vi har misjonærtørke i Norge, og hva vi sammen kan gjøre for å unngå det. Vi ønsker å engasjere mange nye til innsats i misjon, både hjemme og ute. I tillegg vil vi oppmuntre misjonsorganisasjonene til å jobbe strategisk mot spøkelse Misjonærtørke, og isteden se hva de har å tilby i møte med de globale behovene. Noe av det jeg personlig gleder meg mest over, er funnene i misjons- og medlemsstatistikken. Jeg vil påstå at mange av antagelsene og påstandene om norsk misjon og bistand ikke holder vann i lys av statistikken.